Foto: Nasjonalbiblioteket
I dag er St. Hanshaugen en av bydelens største attraksjoner for alt fra hundeluftere til joggere. Men historien under gresset er langt villere enn de fleste aner, og inkluderer et vikingtidsgravfelt, en hestekirkegård, en dyrehage med bjørner, og en scene der Bee Gees holdt sin eneste norgeskonsert noensinne.
Et gravfelt fra vikingtiden
Lenge før noen tenkte på en park, lå det et stort gravfelt nord for Gamle Aker kirke. Det var i bruk fra 700-tallet og fram til rundt år 950. Det såkalte Aker-gravfeltet strakte seg fra Schwensens gate, over selve St. Hanshaugen og videre langs Geitmyrsveien helt til Nordre gravlund. På selve haugen er det funnet en båtgrav, og båtnagler, en øks og en spydspiss fra utgravingen ble overlevert Oldsaksamlingen på 1850-tallet.
Fra kongelig gave til hestekirkegård
I 1629 skjenket kong Christian IV det som den gang var kloster- og kirkegods til byens befolkning til felles bruk, det som kalles bymarken. Haugen fikk navnet Aggersbakken, senere Nordre Akersbakke. Fordi den var for bratt til oppdyrking, ble den aldri gjerdet inn som privat løkke slik det meste av bymarken ble. Den gode matjorda i den flatere sydenden ble i stedet gravd opp og brukt andre steder, blant annet på Vår Frelsers gravlund.
Fra 1795 ble haugen brukt som eksersersplass for borgervæpningen, datidens hjemmevern. Men det var en helt annen bruk som ga haugen kallenavnet den er mest kjent for i historiebøkene. Fram til 1800-tallet ble døde hester lagt i en hestegrav i en steinrøys på nordsiden. Det ga navnene «Mærrahaugen» og «Mærrabakken». I tillegg ble byens søppel brent der oppe, akerbøndene lagret gjødsel før de skulle til torgs, og boktrykkerne kokte sverte på haugen, noe som utgjorde så stor brannfare at politiet måtte varsles på forhånd. En periode brukte også Christiania Vognmandslaug haugen som beite for sine hester.
Sankthansbålet som reddet haugen
Vendepunktet kom i 1817. Sankthansfeiringen, som tidligere hadde foregått på Riiseløkken ved Drammensveien, ble forbudt der på grunn av brannfaren ved tjæretønnene og rakettene som ble brukt. Politiet anviste i stedet plass på ekserserplassen ved Aker kirke, nemlig Mærrahaugen. Stattholder Carl Mörner sørget for at militærmusikken spilte hele natten, og skrev senere til kronprins Karl Johan at nesten hele byens befolkning strømmet til det nye stedet, mens ingen lenger møtte opp der feiringen «var blitt feiret i uminnelige tider».
De tidlige feiringene var alt annet enn rolige. Ifølge samtidsskildringer ble det slept sammen kvist, gamle båter og tjæretønner til bålet dagene i forveien, og natten kunne utarte til rene slagsmål. Å gå dit opp den natten skal ha vært forbundet med reell fare.
Navnet St. Hanshaugen dukker opp på et kart tegnet av arkitekt Christian H. Grosch i 1837 (der som «St. Hans Høien»), og var vanlig i bruk fra 1840-årene. Senere, trolig mot slutten av 1800-tallet, flyttet selve sankthansfeiringen videre til det som ble Stensparken. Fra 1839 ble også 17. mai-fyrverkeriet lagt til St. Hanshaugen, angivelig fordi byfolket ikke ville irritere kong Karl Johan, som bodde i Paléet og mislikte at nasjonaldagen ble feiret.
Parken blir park
Bruken hadde skapt så mange klager at en kommunal komité i 1851 faktisk foreslo å selge hele haugen, og både håndverkere og en boligspekulant meldte sin interesse. I stedet ble det i 1855 vedtatt å gjerde inn og beplante 54 mål.
Banksjef Fritz Heinrich Frølich, som eide Lovisenberg like ved, hadde lagt fram en beplantningsplan for formannskapet allerede i 1854, men skal ha blitt møtt med åpen latter. Han fikk likevel viljen sin til slutt. Fra 1855 satte han og sønnen, gartner Fritz Frølich, i gang den systematiske beplantningen.
Selskabet for Christiania Byes Vel tok over opparbeidingen som park fra 1865 og plantet 1 275 trær, før kommunen selv overtok driften i 1867. Det meste av dagens parkanlegg med veier, plasser, kunstige bekker og svanedammen kom på plass i en stor kommunal opparbeidingsperiode mellom 1876 og 1890, ledet av stadsingeniør O.M. Andersen. Spørsmålet om hvem som egentlig fortjente æren som parkens grunnlegger, Frølich eller Andersen, ble visstnok ansett som så viktig at det ble egen sak i parkutvalget så sent som i 1946. Andersen er i dag hedret med et relieff på Tårnhuset.
Dyrehage med bjørn og aper
Vannreservoaret på toppen ble bygget av vann- og avløpsverket i 1872–75, som et trykkreduksjonsbasseng for det økende vannforbruket på vestkanten. Fra tårnhuset ved siden av ga oppsynsmannen daglig værvarsel med flagg. En trekant betydde pent vær, trekant over firkant utrygt vær, firkant alene regn, og firkant over trekant oppklarende.
Parken var i mange tiår en skikkelig attraksjon utenom det grønne. Ved Festplassen kunne besøkende for ti øre se «levende bilder» gjennom en laterna magica, og ved bassenget var det montert teleskop og kikkert for å studere utsikten over byen.
Helt fram til 1918 hadde parken en egen dyrehage med påfugl, ørn, hubro, aper, en norsk og en svensk bjørn og rødrev. Da dyrehagen ble avviklet, ble bjørneburet gjort om til lysthus. Det står fortsatt, og kalles den dag i dag «Bjørnehuset». Apene ble for øvrig kjøpt og avlivet av datidens dyrevernforening, som fryktet de ellers ville bli solgt til medisinske forsøk.
Bee Gees, Bobbysocks og Pride
Fra 1890 og tjue år framover hadde St. Hanshaugen sin storhetstid som en av byens største attraksjoner, mye takket være restauranten Hasselbakken, som var tegnet i dragestil av arkitekt Holm Hansen Munthe. Bygget gjorde faktisk internasjonalt inntrykk. Keiser Wilhelm II av Tyskland fikk reist en mindre kopi av Hasselbakken i Potsdam, kalt «Kongsnæs». Det opprinnelige Hasselbakken brant dessverre ned i 1936.
I mellomkrigstiden trakk konsertene på Festplassen opptil 13 000 tilskuere, og i 1930 skal bygartneren ha klaget over at hele haugen luktet svette på fine sommerdager. Etter krigen ble radioprogrammet «Hovedstadssommer på St. Hanshaugen» spilt inn der, med datidens store stjerner som Wenche Foss, Leif Juster og Per Aabel.
I 1967 opptrådte den australske gruppa Bee Gees på scenen der. Det var deres eneste opptreden i Norge noensinne. St. Hanshaugen var også arena for et tidlig forløp til dagens Pride. 27. juni 1975 startet det første åpne demonstrasjonstoget for homofile i Norge nettopp her, før toget gikk videre mot sentrum. Ti år senere, i 1985, spilte Bobbysocks konsert for 10 000-12 000 mennesker rett etter å ha vunnet Melodi Grand Prix, og i 2004 samlet en gratiskonsert med NRK P3 over 5 000 tilhørere.
En gave fra en nabo
Den lille, staselige Steinhvelvbrua i den sørøstre delen av parken har sin egen historie. I 2001 ga den 87 år gamle naboen og bokholderen Rakel Marie Lie og nabo til parken siden 1960, broen som erstatning for en utslitt trebro over bekken. Også tidligere har det vært en steinbro der.
Neste gang du løper en runde eller slår deg ned med en kaffe i gresset, kan det være greit å huske på at du sitter på en høyde som har vært gravplass, hestekirkegård, søppelplass, dyrehage og konsertscene for verdensstjerner, lenge før den ble bydelens rolige lunge.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Oslo byleksikon.
