Line Beate Storeng (33) bor på St. Hanshaugen og jobber til daglig som jurist. 10. september stiller hun ut fargesterke akrylbilder på treplater, inspirert av Picasso – med grisen, høna og mennesket som gjentagende motiv – på Radisson RED Økern. Vi tok en prat med henne om veien til kunsten, kjærligheten til dyr, og hvorfor farger betyr mer enn vi tror.
Du er jurist av utdanning. Hva fikk deg til å begynne med maling som et sideprosjekt?
– Etter mange år med juss-studier kjente jeg på en lengsel etter noe lett, lekent og frigjørende hvor alt er tillatt; en kontrast til det regelstyrte. Jeg trengte å utforske også denne siden av meg. Jussen bærer jo preg av det rasjonelle, fornuftige og analytiske. Maling er kreativt og intuitivt, det kommer fra hjertet og er personlig. Jussen søker det riktige svaret ved å forstå og anvende et eksisterende system. Maling som kunstform handler derimot ikke om hva som er rett eller galt, men å utforske det som bor i en selv. Å male handler om å skape noe innenfor eller utenfor et system, det er friere og meditativt.
– Jeg har alltid vært kreativ, men den kreative siden var i ungdoms- og studieårene lite fremtredende. Som barn likte jeg blant annet veldig godt å tegne. Det var akkurat som jeg fikk en klar idé om at det var maling med akryl jeg skulle forsøke meg på etter endte studier. Jeg meldte meg på mitt første helgekurs på Nydalen kunstskole i mai 2022 som het «Finn din kunsteriske stemme». Dette kurset kickstartet min maleinteresse.
Hva var det første bildet du malte som du tenkte at dette vil du vise frem til andre?
– Det var et abstrakt maleri hvor det var mye knallrosa, gult og sort. Dette bildet var ett av de aller første bildene jeg malte etter kurset jeg var på i mai 2022. Da jeg arrangerte utdrikningslag for en av mine beste venninner våren 2023 og hun sa til meg: «Line, dette bildet ønsker jeg meg i bryllupsgave» da hun så det, skjønte jeg at kunsten min treffer mennesker. Det betydde mye å høre dette fra henne som står meg nær, og det bekreftet at mine tanker og følelser som kommer til uttrykk (her på lerretet) også berører og skaper gjenklang i andre. Denne bekreftelsen trengte jeg for å styrke selvtilliten min.
Hvem er du inspirert av?
– Jeg er først og fremst inspirert av Picasso, fordi han har en veldig leken uttrykksform. Picasso var en del av kunstretningen som kalles for kubismen. Denne retningen kjennetegnes av former og farger, og var sentral i å bryte med tradisjonell perspektivtegning. I stedet for å vise en gjenstand fra ett perspektiv, kunne han vise flere sider samtidig.
– Picasso gikk sine egne veier. Han var en pioner i sin sjanger! Han var tøff og fulgte sin lidenskap. Han var jo også veldig glad i dyr, i likhet med meg. Han var kjent for å male blant annet hester, okser og duer; å fange deres sårbarhet og kraft. Dette ønsker jeg også med mine bilder. I denne utstillingen er det abstraktfigurative bilder jeg har malt med grisen, høna og mennesket i skjønn forening.
– Jeg brenner for å skape et varmere og inkluderende samfunn for både mennesker og andre dyr. Dette starter med synliggjøring, bevisstgjøring og kunnskapsformidling.
I utstillingen du skal ha i september er fokuset på grisen, høna og mennesket. Hvem er vanskeligst å fange på lerretet?
– Det er grisen og høna som deler førsteplassen. Forklaringen er så «enkel» som at de fleste av oss ikke har noe forhold til disse flotte medskapningene annet enn som et anonymt produkt (kjøttstykke eller «egg-maskin» i butikken).
– Begynner man å lese seg opp og er åpen for å bli kjent med dem, forstår man hvor sammensatte de er, og at de, som oss mennesker, har rett og behov for å bli behandlet med respekt (noe flertallet av disse dyrene dessverre ikke blir, siden effektivitet og økonomi trumfer god dyrevelferd.) Jeg heier på bønder som tør å bryte med det konvensjonelle og sette dyrenes interesse i sentrum, i tråd med dyrs lovfestede egenverdi.
– Det er helt naturlig å relatere mest til sin egen art. Siden kunnskapen og nysgjerrigheten rundt grisen og høna for flertallet av befolkingen mangler, er det nok også vanskeligst å fange deres sårbarhet og råskap i bilder som både gruppe og enkeltindivid. Kanskje tar jeg helt feil her? Jeg håper i alle fall at bildene mine skaper engasjement, interesse og nysgjerrighet for disse flotte dyrene (og alle dyr såklart!)
Hva er din favorittfarge, og hvorfor?
– Hvis jeg må velge én farge, så må jeg si grønn! Grønn har en rogivende egenskap. Bare tenk på skogen og alle grønnfargene som finnes i naturen! Å se på levende grønne planter kan gi en målbar avslapningsrespons.
– Som sertifisert fargerådgiver hos Norges FargeAkademi er jeg veldig opptatt av farger og deres påvirkning på oss mennesker! Vi trenger farger, og ulike farger har forskjellig effekt på oss. Farger har ulike objektive egenskaper, men samme farge kan likevel oppleves svært ulikt hos mennesker. Dette handler igjen om positive og negative erfaringer vi kan ha hatt til en farge igjennom livet.
– Var du for eksempel mye på besøk hos bestemoren din i oppveksten, hadde et nært og godt forhold til henne og tilbrakte mye av tiden på hennes gule kjøkken, så kan gult være en farge du forbinder med noe positivt. Motsatt kan være tilfellet hvis du som barn derimot hadde et dårlig forhold til bestemoren din. Da kan gul være en farge du ikke er glad i.
Har du ambisjoner om at malingen skal bli noe mer enn bare en hobby, eller er du fornøyd med å ha det som et sideprosjekt?
– Ja, det har jeg! Jeg trives veldig godt i den kreative sfæren. Jeg vil bruke mer av tiden min på det!
Du forteller at du har mange hobbyer og interesser, blant annet dans, yoga, boksing og å være i naturen – hvorfor tror du det er viktig for deg å ha mye forskjellig å drive med på si?
– Først og fremst fordi hobbyene og interessene jeg har, gjør meg godt på forskjellige måter. Dansen gir meg livsglede, og livskraft – jeg føler det bobler inni meg før og etterpå – får en slags lykkerus i kropp, sinn og sjel. Yogaen og skogen gir meg ro. Jeg blir jordet og kjenner på tilstedeværelse i stillheten og markas lyder. Å få noen bokseslag på bokseputen er ikke dumt hvis jeg sitter inne med frustrasjon, irritasjon eller andre følelser som har behov for å komme ut med større intensitet. Det mentale og fysiske henger jo veldig sammen!
Du forteller at du er opptatt av dyr. Hva er favorittdyret ditt, og hvorfor?
– Hund er favoritten. Jeg er vokst opp med hund, derfor er det hund jeg har et nærmest forhold til. Jeg har også fått en spesiell kjærlighet for griser de siste årene etter å ha lest meg opp om forholdene til dette dyret og hvor misforstått grisen er som art.
– Grisen er et skogsdyr, nysgjerrig av natur og skapt for å grave i jorden med trynet sitt (snuten). De ligner også veldig på hunden i væremåte; lekne og kontaktsøkende. De er også rangert som det fjerde smarteste dyret i verden. Likevel er det kun 2% av norske griser som har tilgang til uteområder. Resten lever hele livet sitt inne i et trangt stimulifattig miljø. Jeg blir forbanna og trist. Hvordan kan vi som samfunn akseptere dette?
Hva er det beste du har lært om deg selv gjennom å male?
– At kunsten er meg, at maling er en meditativ aktivitet, og at det er prosessen som er viktig, ikke resultatet nødvendigvis. Når jeg maler opphører tid og sted på et vis. Jeg kommer i kontakt med meg selv i enda større grad. Det er utrolig deilig!
Har du noen inspirerende ord til andre som kanskje sitter med en kunstner i magen, men som ikke tør å ta skrittet til å vise frem bildene sine?
– Ja, absolutt! Utforsk den kreative siden i deg og la prosessen skje gradvis. La prosessen være fokuset. Lek deg med utforskningen av det kreative i deg. Vi lever i et samfunn som er veldig resultatorientert. Derfor er det lett å bli selvkritisk og tenke “dette er ikke fint nok/bra nok osv”. Slike tanker og kritisk selvsnakk vil kun begrense deg. Prøv heller å kjenne etter om du er fornøyd med uttrykket du har skapt; kjennes det riktig ut for deg? Hvis du kjenner at “nå er kunsten ferdig og jeg er fornøyd”, vil garantert andre også like det du har skapt. Det føles ubehagelig og skummelt ut i starten. Sånn er det med alt utenfor komfortsonen. Vi må tørre og våge. Det er sånn vi også vokser som menneske.
Hva håper du folk sitter igjen med når de går forbi bildene dine på utstillingen?
– Jeg håper at folk sitter igjen med begeistring etter å ha sett bildene mine. Jeg håper også at bildene mine bidrar til engasjement og interesse for dyr og farger, og at empatimuskelen blir vekket til live. Jeg vil at folk skal føle og reflektere!
Til slutt; hva er det beste med å bo på St. Hanshaugen
– Området! Det er luftig og grønt der jeg bor. Byggene er flotte med ulike farger og menneskene er «levende». Det er et kreativt nabolag. Hver bydel har sine kjennetegn. Jeg har funnet min bydel og der jeg hører hjemme.
Line har utstillingsåpning (vernissasje) på Radisson RED Oslo Økern 10. september 2026 kl. 18:00.
Du kan se mer av kunsten til Line på Instagram: https://www.instagram.com/art_libs
