Det går fort i Sonja Henie ishall ved Frognerparken. Utøverne her inne kommer opp i 50 km i timen. På sidelinjen står trener Einar Agdestein og gir instruksjoner. Han har fulgt mange av utøverne fra de var 12 år gamle. Nå har de blitt unge vokse, og satser mot OL i 2030.
I morgen reiser landslaget i kortbane til et stevne i Dresden. Dette er bare et av mange internasjonale konkurranser i løpet av året. Laget begynner å hevde seg stadig mer internasjonalt.
Haugenposten har fått lov til å være tilstede på treningen og ta en prat med to av utøverne. På laget er nemlig to utøvere fra nabolaget vårt. Fredrik Pedersen (20) og Linus Risnes (21) er blant de raskeste skøyteløperne i landet, og bor på henholdsvis Fagerborg og Fredensborg. I tillegg trenes langet av tidligere skøyteløper Einar Agdestein fra Fagerborg.
Norge er en historisk stormakt i hurtigløp på skøyter (lengdeløp), men i den tette fellesstartvarianten kortbane er det andre nasjoner som dominerer. Det satses nå tungt og målrettet mot internasjonale mesterskap. Det største målet er OL i 2030.
– Det blir en livsstil
For Einar Agdestein er ikke trenerjobben bare en jobb. – Dette blir på mange måter en livsstil, sier han. – Det er ikke bare en jobb, det er litt sånn døgnet rundt og året rundt.
Han har trent flere av utøverne siden de var tolv år gamle, og har fulgt dem gjennom hele oppveksten. – Jeg har vært med å oppdra dem og forme dem til de flotte ambassadørene de er i dag, sier han.
Fredrik Pedersen nikker gjenkjennende: – Fattern sier jo det også, at Einar har sikkert stått for halve oppdragelsen.
Agdestein selv beskriver seg som en slags reservepappa for utøvergruppa, noe han mener har vært en styrke snarere enn et problem. Han har tatt trenerkurs der andre trenere har advart mot for tett relasjon til utøverne, men har selv landet på det motsatte. Det har resultert i en svært tett knyttet utøvergruppe, der få faller av underveis.
Minst budsjett i verden
Støtteapparatet rundt laget er lite, i praksis er Agdestein stort sett alene og dekker alle trenerfunksjoner. Selv om trenerjobbben er en fullstidsstilling, så har kortbanelandslaget et veldig begrenset budsjett.
– Jeg tror vi var det landet med minst budsjett da vi gikk World Cup i fjor høst, kanskje med noen få unntak, forteller Agdestein.
Løsningen har blitt å bo tett på reise. – Vi bor sammen på Airbnb der det er mulig, for å spare penger, sier han. Løperne betaler selv egenandel for å delta i både verdenscup og norske konkurranser, ifølge Agdestein.
En sesong inneholder gjerne fire til seks verdenscupstevner, i tillegg til EM, VM, Norgescup og NM. Norge deltok sist i OL i 1994, og siden har det vært tynt i rekkene.
– På starten av 2000-tallet sluttet de siste heltene fra forrige generasjon, sier Einar. Til vinterens OL manglet laget bare fem, seks plasser på første kvote. Målet er nå flyttet til 2030.
– Vi gjorde et helhjertet forsøk i hvert fall, sier Einar. Han mener de har gode muligheter for å kvalifisere seg til neste vinter-OL.
Ishallen ved Frogner stadion har vært et gode for laget, men når utøverne blir stadig bedre oppstår utfordringer.
– Vi har en fin hall, og vi får trent bra her i Oslo, sier Einar. – Det som er en utfordring nå, er at de begynner å gå så fort at banen blir for liten for toppfarten vår. Da må vi reise til større og tryggere baner i Europa, gjerne i land som Italia. Sikkerhet er jo et aspekt vi må ha bakhodet hele tiden, legger han til.
Norges raskeste skøyteløper bor på Fagerborg
Fredrik Pedersen (20) omtales som Norges raskeste kortbaneløper, og startet med sporten nesten ved en tilfeldighet. Storesøsteren drev med kunstløp på Frogner stadion, og lillebroren ble tatt med allerede som treåring.
– Da ble det bare naturlig å drive med skøytesport siden det var mye rundt det, forteller Pedersen.
Etter hvert ble faren dratt inn i klubbmiljøet og senere forbundet, og sporten har vært en stor del av livet siden Pedersen var fire, fem år. Han husker godt hvor tidlig alvoret startet.
– Jeg kan huske huske at vi trente mye og seriøst tidlig, sier Agdestein, og legger til at noen mente treningsmengden var for høy for en så ung utøver.
Selv om ambisjonene har vært store, understreker Agdestein at gruppen alltid har hatt det gøy sammen, noe han tror er grunnen til at så mange har holdt ut. – Det har ikke vært bare blodig alvor, men det har vært gøy å legge ned en god jobb da.
Fredrik Pedersen beskriver selv drivkraften som en slags avhengighet. – Det er på en måte blitt så stor del av livet ditt at det er det du lever for uansett, det du tenker på hele døgnet, så du kan ikke helt se for deg et liv uten, sier han.
Han forklarer at det er en unik følelse å gå fort på skøyter, en slags rus. Pedersen kommer fra Fagerborg, og er tydelig stolt over hvor han kommer fra.
– Det er viktig for meg å få frem hvor jeg er fra. Jeg er bare ekstremt stolt av å komme fra Fagerborg, sier han.
Familien har bodd i samme bygård siden 1920-tallet, og Fredrik har nylig kjøpt leilighet et par bygårder unna sammen med søsteren for å bli boende i området.
Han trekker frem roen rundt Jessenløkka som noe av det han setter mest pris på, i en bydel han beskriver som ekstremt stille og trygg.
Med skøyter i blodet
Linus Risnes (21) bor på Fredensborg, og kommer fra en ekte skøytefamilie. Bestefaren var trener for det lokale hurtigløpslaget, moren konkurrerte selv i hurtigløp som attenåring, og to eldre søsken drev også med sporten.
Risnes vokste opp i det miljøet, og fant etter hvert veien inn i kortbane gjennom noen av de få treningene som fantes den gangen.
Han beskriver seg selv som en løper med god intuisjon for å gå forbi konkurrenter. Han legger til at trener Agdestein kjenner ham så godt at han kan se det komme.
– Han vet når jeg har tenkt å gå for noe også da. Han ser det på meg, sier Risnes, mens Pedersen humrer: – Han lukter det.
Avhengige av sponsorer
Penger er en utfordring når man skal satse profesjonelt i en sport som havner i skyggen av andre vinteridretter. Begge utøverne studerer deltid ved siden av satsingen, fordi reisemengden gjør fulltidsstudier umulig.
– Det her er jobben vår, sier Pedersen.
Uten mulighet til å jobbe ved siden av studiene, hviler mye av økonomien på andre skuldre.
– Du må få hjelp hjemmefra, studielån og sponsorer. Det er det som får det til å gå rundt, forklarer Risnes.
Risnes har selv en personlig sponsor, men å hente inn støtte utenfra beskriver han som krevende, uansett idrett.
– Hvis du driver med idrett, er det vanskelig å tiltrekke seg sponsorer, da må du være en stor utøver, sier han. – Med mindre du er Klæbo, liksom. Så du må kjenne noen. Rett og slett. Sånn er det.
Å støtte en utøver som fortsatt er på vei opp handler om tro mer enn garantier, mener Pedersen
– Du kan komme med så mye løfter du bare vil, men i starten er det jo veldig lite å vise til. – Det blir jo som om jeg skulle overtalt deg til å gi meg penger for å drive med noe jeg vil drive med, uten at du tror at du får noe tilbake, sier han. – Det er en risiko for at du ikke gjør det, men så tror vi selvfølgelig at du gjør det.
– Det er nærmest umulig å få det til å gå rundt skikkelig for veldig mange, fortsetter Risnes. – Vi har utrolig stor tro på prosjektet og hvor langt vi kan nå som idrett og som lag. Men akkurat nå er det harde kår i hele forbundet, og vi trenger støtte, gjerne fra lokale sponsorer.
Sammen om et felles mål
Det som holder gruppen sammen, er ikke bare ambisjonene, men vennskapet som er bygget opp gjennom nesten et tiår med felles reiser, bosituasjoner og treningsøkter.
– Vi er jo sikkert det laget i verdenscupen som kjenner hverandre best og er mest close, sier Pedersen. – Vi får tilbakemelding fra andre utøvere om at det virker som vi har en veldig god dynamikk. Det har vi.
Risnes trekker frem selve gleden ved å dra på trening som utgangspunktet for alt sammen: – I utgangspunktet er det gøy å dra på trening. Når man kommer på isen og får mestring der, blir det jo veldig gøy, ikke sant?
Det er mulig å se kortbanelandslaget på TV. Konkurransene sendes foreløpig på Viaplay, men håpet er at flere etter hvert skal få se dem på NRK. I mellomtiden har trener Agdestein oppfordret løperne til å bygge seg opp i sosiale medier allerede nå.
Fredrik Pedersen finnes for øvrig på Instagram som @Fredrik_FP, og Linus Risnes som @linusrisnes.
I Sonia Henie ishall går hverdagen sin gang, med tidlig morgentrening før skole eller studier, og en ny økt om ettermiddagen.
Neste store mål ligger fire år frem i tid. Drømmen om et norsk lag i OL, for første gang siden 1994, er det som driver laget gjennom hver eneste treningsøkt på isen ved Frogner. Og som Pedersen og Risnes begge var tydelige på: skal drømmen realiseres, trenger de flere som er villige til å tro på dem tidlig, ikke først når resultatene allerede er der.
Fakta om kortbane
Kortbane ble olympisk gren i 1992, og Norge stilte med løpere for første gang ved OL på Lillehammer i 1994. Siden har det ikke blitt noen norske OL-deltakelser i disiplinen.
Idretten utøves på en 30x60m innendørs isflate, med en oval oppmålt bane med lengde 111,12 meter, markert med sju klosser i hver sving. Det gjelder å komme først i mål i sitt heat, uansett tid. Skøytene er faste og med 18 tommer lange og 1,1mm brede stål.
Hvert heat har mellom fem og åtte utøvere, og individuelle konkurranser starter gjerne med 50-90 løpere som går videre gjennom kvalifiseringsheat. Stafett er en egen øvelse med fire løpere per lag, over 3000 meter for kvinner og 5000 meter for menn. Det konkurreres også i mix-stafett over 2000 meter, der 2 kvinner og 2 menn veksler på å gå.
Kortbane er svært populært i land som USA, Canada, Sør-Korea, Kina og Nederland. I Norge er det organisert trening og størst miljø i Oslo, Trondheim, Homestrand, Skien, med noe periodevis aktivitet i blant annet Asker, Sandefjord, Hamar og Bergen.
Norges Skøyteforbund har de siste sesongene satset tyngre på kortbane, med eget forbundslag og styrket trenerapparat. Fredrik Pedersen fra Fagerborg tok nylig et historisk resultat for Norge, med 8. plass i sin første A-finale på seniornivå i EM i Tilburg, Nederland.
Norges Skøyteforbund har tatt ut følgende utøvere på Elitelaget i kortbane for sesongen 2026/2027:
- Hedvig Hilde (Oslo Skøiteklub)
- Pauliina Klevstuen (Oslo Skøiteklub)
- Eline Lupke Tveter (Oslo Skøiteklub)
- Guro Samdahl Melhuus (Trondheim Kortbaneklubb)
- Linus August Risnes (Oslo Skøiteklub)
- Fredrik Pedersen (Oslo Skøiteklub)
- Tinius Rambøl Alme (Oslo Skøiteklub)
- Aron Feiring (Oslo Skøiteklub)
Kortbanelandslaget kan følges på Instagram på https://www.instagram.com/kortbanelandslaget
